UREALISTISKE KRAV OG FORVENTNINGER NÅR DET KOMMER TIL TRENING!

Rekk opp hånda den som aldri har hatt en eneste hviledag fra trening! 

Eller aldri har fallt ut av kosthold. Eller klart å slippe unna hverdagens kjas og mas! 

Rekk opp hånda! 

Hvis du er en av dem. Gratulerer til deg! 

Men for oss andre så er det rent fysisk UMULIG! 

Hvorfor? 

Fordi hverdagen krever sitt. Og det er ikke alltid det er lett å holde på dette urealistiske målet der vi skal stay "FIT" all the time! 

Det er ikke slik at vi alle kan stå opp. Og det første vi gjør er å lage oss en kopp te og utføre en treningsøkt før dagen kaller. For mange er dette rent fysisk umulig. 

Og for de fleste av oss blir vi "plaget" av så mange ytre faktorer. At vi rett og slett energi messig ender opp med å ikke ha tid! 

NÅ. Prioritering er en ting! 

Nå snakker jeg mer om dette strebet etter det "perfekte". Dette med å hver dag ta seg en treningsøkt. Holde på dietter. Og aldri bli påvirket. Aldri falle ut. 

Alle kan vi sette oss delmål der vi har som plan å trene hver dag (annenhver dag). Men for de fleste av oss så er det rent fysisk UMULIG. Nettopp fordi kroppen våres trenger hvile. + at den skal gjøre ærender, som igjen krever energi! Og salatblader er ikke alltid å kunne få på brødskiva. (hvem vil ha det anyway?). 

Jeg snakker mer om at vi har for urealistiske krav når det kommer til trening. Og at vi må roe ned på disse kravene til oss selv. For perfekt vil aldri komme. Og det drar energien ut av oss. 

Her igjen er målet progresjon fremfor perfeksjon. 

Det å ha delmål istedet for store mål. 

"Drømmekroppen"! Du kan bestemme deg for å gå inn for det. Klare det. Og du klarer det i en viss periode. Du kan jobbe med å holde fokus. Men så vil kroppen din trenge andre ting av deg. Som igjen gjør at du vil falle ut, og miste fokus. Dette er dessverre realiteten folkens. Vi vil falle ut. Men vi vil også kunne ta oss selv inn igjen.  

Og da gjelder det å holde fokus på rett sted!

Mitt mantra: 

ALL IN! Men ikke perfekt! 

Slik vil jeg føle at jeg har litt mer "kontroll" over kroppen min! Og ikke miste grepet helt! 

Det gjelder å holde fokus på målet, og ikke falle ut! 

Lettere sagt enn gjort! 

Vi vil bli påvirka. Vi vil falle ut! 

Derfor er målet progresjon fremfor perfeksjon! 

Selv har jeg en indre kritiker som kommer frem når jeg feiler. Men jeg jobber med å la han/henne slippe taket! 

Øvelse gjør mester! 

Ikke lett når vi daglig blir bombardert av filtrerte bilder. Og urealistiske krav! 

Selv går jeg fra å føle meg "superfit" til å føle meg som dritt (LOL). 

Men lets face it! This is life! 

Og vi må bare leve med det. 

Omfavne prosessen. Og ikke bare være så fiksert på hovedmålet! 

Det er så mye BS når det kommer til dette med trening og kosthold! 

Hver og en må finne det som funker for oss. 

Da ingen kropper er perfekte!